The bluebird of happiness

Helt siden jeg tok min første tatovering i høst har jeg gått rundt med planer om en annen også. Først hadde jeg tenkt at jeg skulle ha dragelogoen fra Storhamar Dragons foran på venstre skulder. Men ved nærmere ettertanke så kom jeg frem til at det er det er ruinene, fra den opprinnelige logoen, som for meg er symbolet for Storhamar (Dragons).

Jeg bladde rundt på ulike tatoveringssider, og så stadig vekk tatoveringer av blå fugler. De som kjenner meg vet at jeg har undulater, og at jeg er facinert av fugler. Etter å ha leste litt om at bluebirden i mytologi blant annet symboliserer helse og lykke, og at den ofte ble kalt "the bluebird of happiness", tenkte jeg at en blå fugl var den rette tatoveringen for meg. Jeg leste også en historie om to brødre som reiste ut i verden for å finne "the bluebird of happiness" - de lette og lette, men måtte dra hjem med uforrettet sak. Men når de kommer hjem så finner de fuglen hjemme i sin egen hage. Så da var saken klar - jeg ville ha min egen "bluebird of happiness" , en lykkefugl på den ene skuldra.

Etter å ha bladd meg gjennom side på side med tatoveringer av bluebirden, og fått noen innspill så fant jeg den rette tatoveringen for meg.

Jeg likte så godt de litt "engleaktige" vingene, og har de som et symbol på mine foreldre som nå er døde. Den opprinnelige bluebirden er mer rødoransje på magen, men jeg ønsket at fuglen skulle ha fargene gul og blå. Christine på Onkel Henrys Tattoo Shop på Lillehammer endret størrelsen, fasongen på vingene, og la på litt mer gult. og resultatet ble slik:

 

Så nå har jeg min egen lykkefugl som skal følge meg, den skal minne meg på at lykken kan være nærmere enn man tror, og den skal minne meg på mine foreldre. Dessuten er jeg nå, som storhamarsupporterene sier "evig gul og blå"...